Sortsinformasjon

Sorter som dyrkes i noe omfang i Norge (sorter i kursiv er ikke på den norske sortslista). For godkjente sorter, se norsk sortsliste.

For lokale tilpasninger - ta kontakt med din lokale rådgivingsehet (gå til www.lr.no/lokale-enheter)

Sida er under oppbygging, og mer informasjon vil komme etterhvert som den blir klar.

Dyrkingsveiledning for produksjon av potet (generell).

Dyrkingsveiledning for økologisk produksjon av potet (utarbeidet av Per J Møllerhagen, Bioforsk, for Gartnerhallen).

(Forklaring av opprinnelsesland: AUS = Australia, DK = Danmark, FIN = Finland, GB = Storbritannia, N = Norge, NL = Nederland, D = Tyskland)

Aksel (N) er en tidlig konsumsort (godkjent 2000). Sorten er rød i skallet, har runde knoller med relatvit dype grohull, og har lysegult kjøtt. Sorten er nokså melen.

Aslak (N) er en ny tidligsort for produksjon av chips, men egner seg også som en middels melen konsumpotet(godkjent 2010). Knollene er røde og ovale. Den har middels dype grohull, og kjøttet er hvitt.

Asterix (NL) har rødt skall, rundoval form og lysegult kjøtt (godkjent 1998). Den er relativt fastkokende, og sorten har mange anvendelsesområder (ikke chips).

Beate (N) er en i hovedsak en konsumsort (godkjent 1967), men benyttes også litt i produksjon av ferdigpotet og pommes frites. Knollene er langovale, og har grunne grohull. Skallfarge svak rødlig med sterk rødfarge i grohullene. Kjøttfarge er gråhvit.

Berber (NL) er en tidlig konsumsort (godkjent 2007). Sorten har pene ovale knoller med grunne grohull og lysegult kjøtt. Sorten er fastkokende.

Berle (N) en ny sort for tidlig chipsproduksjon (godkjent 2008). Gir gyllen og fin chips. Knollene er røde, ovale, med grunne grohull og lysgult kjøtt. Sorten er sterk mot enzymatisk mørkfarging, og kan egne seg til råskrelling.

Blå Kongo er en spesialitet på grunn av sin blålilla farge. Sorten er en gammel sort. Både skall og kjøttfarge er blålilla. Den brukes til konsumpotet (kokt, eller i stappe). Dampes potetene beholder de bedre blåfargen.

Brage (N) er en halvtidlig konsumsort (godkjent 1988). Knollene er røde og rundovale med grunne grohull. Kjøttet er nokså hvitt. Sorten er relativt melen.

Bruse (N) er en spesialsort for chipsproduksjon (godkjent 2001). Sorten har høyt tørrstoffinnhold. Knollene er røde og runde med relativt dype groøyne. Lysegult kjøtt.

Celine (AUS) er en konsumsort fra det australske foredlerfirmaet Elders. Sorten dyrkes i Norge av noen få potetdyrkere. Knollene har rødt skall og gult kjøtt, og har litt nyreform. Sorten står ikke på den offisielle sortslista.

Dorado (NL) er en spesialsort til pommes frites (godkjent 2006). Dorado er søstera til Santana, og dyrkes kun hos Findusprodusenter i Norge. Knollene er hvite og lange med grunne grohull. kjøttet er lysegult.

Estima (NL) brukes til bakepotet. Knollene er runde med hvitt skall og lysgult kjøtt. Den dyrkes av 1 -2 dyrkere i Norge, ellers importeres den. Sorten står ikke på den offisielle norske sortslista.

Fakse (DK) er en ny yterik sort (godkjent 2009) med lavt tørrstoff. Knollene er ovale med en glatt og pen overflate. Skallet er hvitt, og kjøttet lysegult. Den er fastkokende. Sorten benyttes til koking og ferdigpotet.

Felsina (NL) er en sort som kan brukes til både konsum og pommes frites. Knollene er ovale og gule, og har nokså grunne groøyne. Kjøttet er lysgult. Sorten står ikke på den offisielle norske sortslista.

Folva (DK) er en halvtidlig yterik sort som har etablert seg på det norske markedet (godkjent 2000). Knollene er rundovale, har hvitt skall og lysegul kjøttfarge. Den er fastkokende. Sorten benyttes til konsumpotet og skrelling.

Grom (N) er en halvtidlig konsumsort (godkjent 1999). Knollene er rundovale med grunne grohull. Skallet er rødt og kjøttfargen er hvit. Sorten er melen. Den er sterk mot enzymatisk mørkfarging, og egner seg til skrelling.

Gulløye / Gullauge er en gammel landsort i Nord-Norge. Opphav og nasjonalitet er ukjent , men den har stått på den norske sortslista siden 1953. Knollene er runde. Skallfargen er hvit med dype, røde grohull. Matkvaliteten er utsøkt. Sorten har Beskyttet opprinnelsesbetegnelse: Gulløye fra Nord-Norge.

Hamlet (DK) er en ganske tidlig potetsort som brukes til konsum og skrelling (godkjent 2001). Knollene har hvitt skall, er rundoval med grunne groøyne. Kjøttfargen er lys gul. Sorten spirer veldig raskt. Den er fastkokende.

Innovator (NL) er en spesialsort til pommes frites (godkjent 2003). Knollene har et spesielt ytre utseende med sitt brunaktige "oppflisete" skall. Potetene er lange og har grunne grohull. Kjøttgargen er hvit.

Juno (N) er konsumsorten som er tidligst på markedet. Den har norske foreldre (godkjent 2006). Sorten har røde, runde knoller med dype grohull. Kjøttfargen er lys gul. Koketypen er middels melen. Karstrengen inni knollen får under spesielle forhold en rødlig antocyanfarge.

Jupiter (NL) er en spesialsort for chipsproduksjon (godkjent 2007), og er søstersort til Saturna. Knollene er hvite og langovale, har lysegult kjøtt og grunne grohull.

Jutlandia (DK) er en konsumsort. Sorten produserer rundovale gule knoller. Kjøttfarge gul. Den er fastkokende.

Kampion er en nordsnorsk blåpotet som har vært dyrket langs kysten av Troms i årtier. Knollene har blålilla skall, mens kjøttfargen er gul med blå marmorering. Les mer om sorten hos Tromspotet.

Kerrs Pink er en god, gammel skotsk venn for mange. Sorten har utmerket matkvalitet, og kom på den norske sortslista i 1953. Knollene er tverrovale med dype grohull. Skallet er svakt rødlig og kjøttfargen hvit. Den er melen.

Lady Claire (NL) er en halvsein spesialsort til chips (godkjent 2005). Den har hvite, rundovale knoller med middels dype grohull. Kjøttfarge er lys gul. Chipskvaliteten er stabil og god.

Lady Jo (NL) er en halvsein spesialsort til chips. Knollene er hvite og runde, med middels dype grohull. Kjøttfargen er gul. har Chipskvaliteten er stabil. Sorten er under testing for godkjenning i Norge.

Laila (N) er en halvtidlig sort (godkjent 1969), og egner seg til konsum og produksjon av tidlig pommes frites. Knollene er røde og langovale med grunne grohull. Kjøttfargen er lys gul. Den er middels melen. Egner seg ikke til skrelling.

Liva (DK) er en tidligsort til chipsproduksjon (godkjent 2003). Sorten danner ganske få knoller med høyt tørrstoffinnhold tidlig i sesongen. Knollene er runde og gule med grunne grohull og hvit kjøttfarge. Middels melen.

Mandelpotet er en gammel landsort kjent for sin svært gode matkvalitet. Opphav og nasjonalitet er ukjent, men sorten ble ført opp på norsk sortsliste i 1953. Knollene er lange og mandelformede med grunne grohull. Skallet er hvitt og kjøttfargen gul. Den er melen. Sorten brukes noe til ferdigpotet og chips. Fjellmandel fra Oppdal har fått Beskyttet geografisk betengelse.

Mozart (NL) er en yterik nederlandsk nykommer på konsum- og skrellemarkedet (godkjent 2010), i slekt med Redstar. Sorten har røde ovale knoller med middels dype grohull og navlefeste. Kjøttfargen er gul. Den er fastkokende.

Oleva (DK) er en halvsein sort som egner seg til konsum og pommes frites (godkjent 1994). Knollene er røde og ovale med relativt dype grohull. Kjøttfargen er lys gul.

Ostara (NL) er en tidlig konsumsort (godkjent 1972). Sorten har hvite, ovale knoller med grunne grohull. Kjøttfarge lys gul. Den er sterk mot mørkfarging, og kan brukes som tidlig skrellepotet. Relativt fastkokende.

Ottar (N) er en halvtidlig konsumsort, og passer bra for dyrking i nordnorske forhold (godkjent 1974). Knollene er runde og har rødt skall. Kjøttfargen er lys gul. Sorten egner seg godt til koking, i gryteretter og til bakepotet.

Peik (N) er en sein sort, og brukes til pommes frites, råskrelling og konsum (godkjent 1984). Sorten har rødt skall og hvitt - lys gult kjøtt. Knollene er langovale knoller med grunne groøyne. Den er middels melen.

Pimpernel (NL) er den seineste konsumsorten som dyrkes i Norge (godkjent 1962). Knollene har dyp rød farge, og er langovale med grunne grohull. Kjøttfargen er gul. Den er melen, og egner seg ikke til skrelling.

Ramos (NL) er under utprøving som en spesialsort til pommes frites (for Findus i Norge). Sorten har gule, store og langovale knoller med grunne grohull og lys gult kjøtt. Den er relativt fastkokende.

Redstar (NL) er en konsumsort (godkjent 2009). Sorten har røde, ovale knoller med grunne grohull og navleender. Kjøttfargen er lys gul. Koketypen er middels melen.

Ringerikspotet er en gammel landsort, og dyrkes i begrenset omfang på Østlandet. Sorten er kjent som en gourmetsort. Opphav og nasjonalitet er ukjent, og sorten står ikke på norsk sortsliste. Knollene er røde med en tverroval form og mege dype grohull. Kjøttarge sterkt gul. Ringerikspotet fra Ringerike har fått sin egen Beskyttet geografisk betengelse. Les mer om sorten hos Skog og Landskap

Rustique (N) er en ny spesialsort til chips (godkjent 2008). Sorten er under utprøving til pommes frites. Sorten har langovale knoller med grunne grohull. Skallet er dypt rød-fiolett med krakelert overflate. Kjøttfargen er lys gul. Den er melen.

Rutt (N) er en tidlig konsumsort (godkjent 1982). Knollene er røde og ovale med relativt grunne grohull. Kjøttfargen er lys gul. Den er middels melen. Sorten dyrkes både som ferskpotet og for levering av skallfast vare.

Santana (NL) er en spesialsort for produksjon av pommes frites (godkjent 2001), og er forbeholdt Findus Norge. Sorten har lange, hvite knoller med grunne grohull. Kjøttfargen er lys gul.

Satu (FIN) egner seg til konsum og pommes frites (godkjent 2003). Sorten har ovale knoller med hvitt skall, gult kjøtt og grunne grohull. Den er relativt melen. Den dyrkes ikke i Norge.

Saturna (NL) er den dominerende sorten brukt til chips (godkjent 1973) i Norge. Knollene er rundovale og hvite i skallet. Sorten har dype grohull og lys gul kjøttfarge. Den er melen.

Sava (DK) er en halvsein konsumsort med bra koke- og skrelleegenskaper (godkjent 2002). Knollene har glatt knolloverflate, hvitt skall og gult kjøtt. Setteavstand kan styre om formen er rundoval eller langoval. Den er fastkokende.

Secura (D) brukes til skrelling, og er litt tidligere enn Sava (godkjent 2006), og er forbeholdt Tore Skovli A/S. Sorten har hvite ovale knoller, med glatt, glinsende overflate og middels gul kjøttfarge. Den er fastkokende.

Snøgg (N) er en tidlig konsumsort (godkjent 1985). Knollene har rødt skall og gult kjøtt. Knollene er store, har ofte lavt tørrstoffinnhold og er fastkokende. Anbefales ikke i Nord-Norge.

Tivoli (DK) er en halvsein spesialsort til chips (godkjent 2004). Knollene er runde og hvite, med middels dype grohull. Kjøttfargen er lys gul.

Troll (N) er hovedsorten for dyrking av økologisk potet til konsum i Norge (godkjent 1981). Sorte er veldig sterk mot tørråte på knollene. Knollene er rundovale, har skall med dyp rødfarge, og kjøttet er gult. Den er melen.

Van Gogh (NL) er en sort som egner seg til vanlig konsum og skrelling (godkjent 2009). Knollene er ovale og hvite, og kjøttfargen er lys gul. Sorten er middels melen.

Andre sorter

Amandine (F) er en delikatessepotet. Den har form som Mandelpotet, og kjøttfargen er gyllengul. Poteten er fastkokende.

Arielle (NL) er en tidlig konsumsort som gir bra avling. Knollene er ovale, skallet er gult og kjøttfargen er lys gul.

Charlotte (F) er en fastkokende deikatessepotet. Knollene er langovale. Farge på skall og potetkjøtt er gul.

Franceline (F) er en fastkokende delikatessepotet. Knollene er langovale, har rødt skall, og kjøttfargen er gul.

King Edward (GB) regnes som en god konsumsort, og ble dyrket i stort omfang på 1960-70-tallet. Den dyrkes fortsatt mye i Sverige. Knollene er rundovale med lyst skall med røde flekker. Kjøttet er gulhvitt. Poteten er melen.

Nicola (NL) er en konsumsort. med langovale knoller og grunne groøyne. Skallet er gult og glatt. Kjøttfargen er gul. Sorten er fastkokende.

Rattepotet (F) er en delikatessepotet som kan minne litt om små Mandelpoteter. Knollene er avlange, og både skall- og kjøttfarge er lys gule. Poteten er melen.

Roseval (F) er en fransk gourmetpotet. Knollene er langovale, og skallet er rødt og blankt. Sorten har høyt tørrstoffinnhold, og smaken er god. Sorten kan brukes til både koking, grilling, ovnssteking og i salater.

Remarka (NL) er en halvsein potetsort som brukes til konsum og pommes frites. Formen er oval, knollene har grunne groøyne, er gule i skallet, og har lys gul kjøttfarge.

Solist (D) er en tidlig ferskpotet fra Tyskland. Formen er oval. Den har gult skall og lys gult kjøtt.

Sparris er en veldig spesiell potetsort med langsmale knoller, og kan likne på en asparges, derav navnet. Opphavet er ukjent.

Gamle sorter

Hårek er fra en halvsein sort fra en krysning mellom Pimpernel og Beate. Dyrket med bra resultater i Nordland. Knollene er ovale, og skallfargen er rød. Kjøttfargen er lys gul.

Ingeleivseple er en gammel landsort, og er blant annet kjent fra Gudbrandsdalen. Sorten ble sist funnet i Lom. Les mer om sorten på Skog og Landskap.

Jonsok

Jøssing er en gammel sort som visstnok kommer fra Handnesøya. Knollene har rutete skall, og er hvit i kjøttet. Potetsorten ble lansert rett etter andre verdenskrig. Les mer om sorten hos Arboretet på Milde.

Marius er en halvsein sort med polsk opprinnelse, dyrket i Norge siden 1893. Les mer om Marius hos Arboretet på Milde. Knollene er små, rundovale og noe flattrykte. Rød farge i skallet, og hvitt kjøtt.

Olsok

Parnassia

Prestkvern ble i sin tid krysset av A.P. Lunden på Ås (Kerrs Pink x Jubel). Knollene er ovale og flattrykte. Skallet er hvitt og noe oppsprukket og ru. Les mer om sorten hos Arboretet på Milde.

Rød Kvæfjord er en gammel landsort fra Troms, en sort som i en periode var viktig for hele nord-Norge. Sorten har små, runde knoller med dype grohull. Skallfargen er normalt rød, men det finnes også blå varianter. Sorten er bevart i NordGen (tidl. Nordisk genbank). Les mer om sorten hos Skog og Landskap.

Tromøypotet er en av de gamle norske sortene som blir tatt vare på ved Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank). Tromøypoteten er en god matpotet, som altså er blitt satt pris på og benyttet i over 200 år. Les mer sorten hos Skog og Landskap.

Ås-potet er en gammel norsk potetsort, som ble introdusert i 1932. Sorten regnes som den første foredlede norske potetsorten. Knollene er ovale, har hvitt skall og hvit kjøttfarge. Les mer om sorten hos Skog og Landskap.